Vise GPS-logg i Google Earth/Maps

Det hender jo at man ønsker å dele en reiserute eller fler med andre.

En veldig enkel måte å gjøre dette på, er å benytte Googles tjenester kombinert med eksport av sporlogg fra GPSen.

Jeg har laget en enkel oppskrift på dette, men regner meg at det finnes andre og kanskje enklere måter å gjøre dette på. Tips gjerne i kommentarfelt!

Selv har jeg en Garmin 76CS Plus (håndholdt), og oppskriften min baserer seg på dette, selv om dette naturligvis er mulig også med andre produsenter.

Først og fremst importerer jeg sporlogg fra GPS-enhet til Garmin MapSource på PC/Mac. Merk så den "Activity log" eller fler du ønsker å eksportere, lagre så i .gpx format, som er et standardformat for utveksling av GPS-info mellom fabrikanter.

Gå så til http://www.gpsvisualizer.com/.

Her laster man opp .gpx-fil og konverterer den til filformat Google kan lese, .kml eller .kmz.

Sistnevnte filer kan så importeres enten direkte i applikasjonen Google Earth, eller man kan opprette et kart på Google Maps og importere filene direkte der.

URL for min test i Google Maps kan man se her.

Man kan slette og legge til logger i sistnevnte eksempel, og dette kan for eksempel benyttes til å oppdatere rute underveis på en lengre tur slik at de hjemme kan følge med reisen.

Selv demonstrerte jeg dette enkelt over stuebordet i går med en iPad og Google Earth. Artig å kunne zoome inn på områder og steder man har vært. I forkant hadde jeg da åpnet .kml-fil i Google Earth på en Mac, og redigert og lagret informasjon der først.

Dette har kanskje en litt begrenset nytteverdig for oss som stort sett drar på korte turer, men det er artig, og det er viktig det også ;-)

Anbefalt lektyre

Vel, som IT-mann kan jeg ikke skryte på meg for mye erfaring med det håndtverket det er å ta på seg et oppussingprosjekt som det jeg har gjort med Pirayaen.

I tillegg til mange timer på Google, og ikke minst det norske forumet Baatplassen.no, så har jeg også anskaffet selve "bibelen" for den glade amatør som ønsker å fikse opp en båt selv innenfor nøkterne økomoniske rammer. "This Old Boat", en forholdsvis stor murstein på 600 sider.

Forfatteren Don Casey har gjennom årene gitt ut en rekke bøker som omhandler vedlikehold og oppussing av gamle båter. Den meste populære er "This Old Boat", og denne er det fortsatt mulig å få tak i brukt på bla. Amazon.com.

For å oppsummere kjernen av denne boken i et sitat fra den: "Sailboat restoration on a shoe string budget". Og for meg er det spot on!

Boken går grundig igjennom hvordan man kan gjøre det aller meste på en båt selv, og det er også et perspektiv på at, ja, for best resultat ved lakkering av skrog, så bør båt overlates til profesjonelle sprøytelakkerere, men det er dyrt! Så her har du en fremgangsmåte som gjør at du oppnår tilnærmet like bra resultat selv til en brøkdel av prisen. Humor benyttes også flittig i veiledningene, noe som gjør det til en fornøyelig lesning.

Og som det meste ellers her i livet, det man mangler i penger må man kompensere for i timer. Så er definitivt tilfelle ved oppussing av båt.

Så, denne boken anbefales sterkt til alle som ikke har fabrikksnye båter, og som enten skal pusse opp en del, eller bygge om f.eks. interiør/eksteriør.

Link til Amazon

Riving av skrogtrekk/skottbekledning

Skogtrekket i båten har definitivt sett bedre dager. Flere steder var den fikset med Gaffer-tape, og enkelte steder i båten, duftet det ikke akkurat frisk sjøluft eller sunt inneklima.

Trekk som var i båten var av typen uten lukkede celler, altså har man skumgummi som kan suge til seg og holde på fukt.

Vi startet med å skru løs og fjerne alt som ikke var glasset fast først:

Her et bilde før riving:

Det å rive av trekket i seg selv gikk forholdsvis greit, men det satt MYE skumgummi igjen. Her er resultatet etter 3 timer med skraping, og jeg kjente motivasjonen startet å svikte. Prøvde å bruke ymse kjemikalier for å løse opp belegget, uten at jeg egentlig synes det fungerte tilfredstillende. Ikke er jeg særlig begeistret over å bruke for mye løsemidler heller.

Påfølgende dag dro jeg rett til Jula og strenet målrettet mot power tools-avdelingen der. Og der fant jeg faktisk noe som så lovende et. En gummirondell med tenner til å montere på drill. Og det fungerte helt utmerket. Det jeg brukte 3 timer på med spatel dagen før, gikk unna på 10 minutter med denne.

På under en time hadde jeg fått "pisket vekk" det meste av skumgummi. Bruk vernebriller! Tok så på vernemaske og dynket noen "problemområder" med Aceton, og skrapet av de siste rester med limkladder og halvløs masse med ei skrape. Det som sitter igjen nå, sitter så godt at det uansett ikke vil løsne. Å få vekk absolutt alle limrester så jeg ikke noen poeng i, da det rett og slett krever for mye jobb, for mye løsemidler, og ikke vil ha all verdens betydning for sluttresultatet heller.

"Akterlugar" på babord side var en skikkelig #$#$%%&/% jobb. Her er det trangt. Det var også et par steder med antydning til fuktskader, og det var klattet med lim. Vanskelig å komme til med drillen. Armene dovner bort hyppig, og med vernebriller og vernemaske var det vanskelig å se hva man egentlig drev på med der inne. Men, fikk løs det aller meste. Nå mangler det bare å gå over med litt Aceton for å "rense" overflaten, samt pusse/skrape litt til.

Alt treverk innvendig i båten skal også få seg en runde med sandpapir og olje, men foreløpig settes ytterligere fiksing av interiør på vent, til jeg har fått gjort de utbedringer jeg ønsker å gjøre i forhold til vinduer, luker og dekk. Dette kan bety at det kan komme vann inn i båt mens det arbeidet pågår, og det er helt ok nå så lenge den er "ribbet" innvendig.

Neste fase av prosjektet blir nå å demontere alt som demonteres kan utvendig. Mast forblir på båten. Det er skader enkelte steder som må støpes opp igjen. Mye hakk og sår som må sparkles og pusses.

Så, jeg regner med at jeg har mer enn nok å fylle tiden med, frem til det blir stabile nok varmegrader i luften til at jeg kan tenkte på å male båt utvendig.

Må også pønske ut en lur rigging av presenninger for å skjerme båt for vær og vind.

Noen bilder fra sommeren 2010

Båten var hyppig i bruk fra vår til høst 2010, og her er noen bilder som viser både interiør og eksteriør.

Det er godt med plass innvendig.

Etter noen runder med skrubb og stålull, ble vasken helt topp. Vanntank som var i piggen er nå fjernet, og håndpumpe henter nå vann fra mindre vannkanner (flyttbare) i rom ved siden av vask.

Da jeg ikke har jobbet med glassfiber og polyester før, så besluttet jeg at det måtte være god læring å forsøke å lage en ny dør til båten. Det ble gjort noen erfaringer der på hva man _ikke_ skal gjøre også ;-)

Før: Litt sliten og morken dør.

Etter: Veldig hvit dør. Kryssfiner med glassfiber og polyester, pusset rimelig glatt og malt to strøk med to-komp TopCoat.

Rorkulten fikk seg også en shinings:

Med på mange av turene var det også en meget entusiastisk fokkeslask/kaptein:

Strandhogg på Jeløya:

Livet går mer enn fort nok også i 3 knop:

Om Piraya 21

Båten er tegnet og konstruert av Carl Beyer, en kjent person i svenske båtkretser. De ble produsert i Sverige på 70-tallet, og min båt er antatt til å være en 1976-modell.

Som navnet tilsier, er båten på 21 fot, men selges likevel ofte som 23->24-foter. Avhenger av hvor man måler den ;-)

Noen tekniske tall fra svenske Båtguiden:

Fabrikat: Piraya
Produsert fra 1976 til 1980
Antall produsert: ca. 100 stk.

Lengde (v.l.): 6.10M (7.20M)
Bredde: 2.44M
Dybde: 1.25M
Vekt: 1300kg
Kjølvekt: 640kg
Lystall: 0.98
Draft: 1.25

Hovedseil: 11kvm
Genoa 16kvm
Spinnakker: 35kvm

I følge diskusjoner på ulike forum, var målet med denne båten å konkurrere med en annen svensk båtprodusent, nemlig Maxi. Noen sier at Pirayaen la seg nøyaktig 50,- kroner under tilsvarende Maxi, andre sier at den lå 500,- kroner over, og derfor tapte priskrigen. Jeg vet ikke, men det er gode historier ;-)

Med kun 100 båter produsert, så må man vel si at Maxi vant ganske solid.

I følge enkelte Piraya-eiere som har erfaring fra Maxi, så er Pirayaen en morsommere og mer stabil båt å seile enn Maxi.

Sistnevnte uttalelse kan vel like mye skyldes at det er en sjelden båt, som tenner entusiasme hos sine eiere ;-)

Båten er en solid bygget sandwich-konstruksjon, med soveplass til 3 voksne. Et lite pantry med vask, samt plass til et spritkjøkken er opp på plass. Cockpit er selvlensende og romslig for en så liten båt. Det hjelper at løygangen er festet på hyttetak og ikke nede i cockpit. Det er to lagringsrom i cockpit, et bak og et på styrbord side. Rom på babord side "forsvinner" til soveplass/lagringsplass innvendig.

Toalettfasiliteter mangler i sin helhet, noe som kanskje kan vekke reaksjoner hos de kvinnelige medlemmene i rederiet.

En blogg om en liten seilbåt og dens eventyr

Vel, da har jeg eid båten i et år, og har startet prosjektet med å pusse den opp.

Har selv benyttet interwebben flittig både for å søke hjelp og få inspirasjon, så jeg tenkte det kanskje var på tide å gi litt tilbake ved å opprette en blogg for skuta i mitt eie også.

Starten:

Har alltid trivdes på sjøen, og ettersom vi nå de siste årene også har bodd en kort spasertur fra fjorden, kriblet det litt i sjøbeina. Motorbåt har jeg et forhold og erfaring med, men seilbåt har jeg aldri satt mine ben i tidligere. Så, for å finne ut om dette kunne være "greia mi", så meldte jeg meg på seilkurs arrangert av en kollega sommeren 2009.

Og det ga mersmak! Oh yes! Følelsen av å tukte, men respektere, naturkreftene så direkte som man gjør i en seilbåt, kombinert med den kanskje litt romantiske forestillingen om friheten man har i seilbåt var inspirerende.

På våren 2010 fikk jeg tips av samme kollega at en venn hadde en god nybegynnerbåt til salgs. Den lå på vann i Strømstad, så jeg tok en tur for å ta en titt.

Ikke akkurat en blomst. En del Gaffer-tape både utvendig og innvendig. Sparklet litt her og der, men ellers hel og fin. Rigg og tauverk var helt ok, planløsning i båten var fornuftig, og det fulgte med en påhengsmotor av nyere dato. Ble slett ikke skremt av tilstanden på båten i forhold til prisantydning, og tok beslutningen der og da om å kjøpe min første seilbåt.

Kontrakt ble signert og penger overført. Selger av båten er en usedvanlig trivelig kar, og han tilbød seg også å hjelpe til med å seile båten opp fra Strømstad til Son, så fort isen hadde gått og jeg hadde fått ordnet meg plass.

Det ble en laaaang tur, grunnet minimalt med vind og litt motortrøbbel, men vi kom vel frem et stykke ut på natten. Likevel, for en fantastisk tur!

Sommeren 2010 ble det egentlig bare tatt noe enkelt vedlikehold, fokus var å bruke båten. Mye. Og det ble mange turer med båten i løpet av sommeren. Både med familien, samt minst like mange turer solo. Båten er lettseilt og trygg, selv når det er litt rufsete vær, og man lærer noe nytt hver gang man drar på tur.

Ved sesongslutt ble båten satt på land, og jeg oppdaget ingen ubehagelige overraskelser i det henseendet med tanke på at jeg kjøpte båten på vannet.

Vinteren har gått med til å planlegge hva man skal gjøre, innenfor et forholdsvis stramt budsjett. Og prosjektet med å heve standarden på båten utseendemessig startet for fullt nå i påsken med riving av skottbekledning. Mer om det i egen posting.